Vil ikke være en del av 40-prosentsbransjen lengre
I verdensmålestokk blir bygg- og eiendomssektor omtalt som 40-prosentsbransjen. Bransjen står for 40 prosent av klimautslippene, 40 prosent av uttaket av råvarer og 40 prosent av avfallet i verden. I Norge er situasjonen noe bedre. Organisasjoner som Grønn Byggallianse, Norsk Eiendom og Enova er viktige katalysatorer for en bærekraftig bygge- og eiendomssektor.
– I 2018 vedtok Selvaag Eiendom ny miljøstrategi. Der står det bl.a. at vi daglig skal utfordre oss selv og våre leverandører til å tenke nytt, tenke bærekraftig og ha fokus på gode brukeropplevelser, sier Magnus Skallerud, utviklingsdirektør i Selvaag Eiendom.
– Ved å knytte leveranse og ansvaret for bygningsdelene sammen mener vi kvaliteten vil øke, levetiden bli lengre og avfallsmengden vil reduseres. Forbruket av råvarer vil også bli mindre og CO2-utslippene blir lavere. Dagens produkter er i stor grad utviklet med kostnadsfokus og ikke sirkulære prinsipper. Dette må vi gjøre noe med, fortsetter han. – Derfor er vi naturligvis utrolig glade for både oppmerksomheten og støtten vi nå har fått fra Enova til å videreutvikle prosjektet.
Byggene eller deler av byggene lar seg gjenbruke
– Byggets levetid er et mangehodet troll med begreper som teknisk levetid, funksjonell levetid og estetisk levetid. Den tekniske levetiden sier noe om hvor lenge komponentene eller bygningsdel er designet for å fungere. Funksjonell levetid handler om hvor lenge bygget fungerer til den bruken det opprinnelig er tiltenkt. Det estetiske levetiden handler om hvor lenge lokalene fungerer i forhold til estetiske krav.
Vi erfarer at etter ganske få år er det behov for ombygginger, fordi det skjer endringer i måten leietaker samhandler på, eller fordi en ny leietaker vil ha lokalene tilpasset seg. En utfordring er at det tar lang tid fra et nytt kontorlokale eller -bygg blir planlagt til det står ferdig, samtidig som det skjer endringer i både organisasjonens størrelse og hvordan de skal jobbe sammen over tid. Denne mangelen på tilpasningsdyktighet er en av grunnene til at vår bransje jevnlig må bygge om lokaler og kaste de gamle materialene på dynga.
Derfor spør vi oss om bygningsdeler som tjenesteleveranser redusere avfallet, øke kvaliteten på bygningsdelene og gi disse et sirkulært liv.
I et typisk kontorbygg settes det opp systemvegger for oppdeling av lokalet. Disse systemveggene kan i teorien tas ned, flyttes og gjenbrukes. I praksis skjer det sjeldent. Under demontering oppstår det lett skade og da kan de ikke remontere dem. Resultatet er igjen at det generere avfall og materialer havner på dynga.
Hvis vi for eksempel hadde leid disse systemveggene som en tjeneste fra leverandøren, i stedet for å kjøpe dem, ville vi også fått et bedre system for å håndtere flytting, oppbevaring, reparasjon og remontering av de samme veggene. Det ville trolig også medført at systemveggene hadde fått høyere kvalitet, nettopp fordi leverandøren var forpliktet til ombruk. Levetiden for systemveggene kunne fort blitt mangedoblet. Se for deg at systemveggen først var i ditt lokale, og så i andre bygg etterpå, i stedet for å ende opp som søppel etter første gangs bruk. Det samme kunne vi gjort med belysning og møbler, avslutter Skallerud.